Willy Aagre

Willy AagreAagres foredrag

Førsteamanuensis Willy Aagre fra Høgskolen i Vestfold snakket om «Identitet og meningsskaping i ungdomskulturen».

Mitt bidrag når det gjelder synspunktet på ungdomskulturen vil være å dempe frykten for denne, sier Aagre. Det er to hovedorienterienger for ungdom, – den allmennkulturelle og den ungdomskulturelle. Det allmenne er det som står fast, eks. skole, bibliotek, foreninger, familie. Når det gjelder frivillighetssektoren representerer denne et enormt potensiale som vi har lett for å glemme, f.eks. idrettslag. Jeg vurderer ikke ungdomskulturbegrep normativt i betydning bra / dårlig, men ser på meningsskapingen i denne kulturen. En meningsskaping fra ungdom til ungdom, hvor voksne ikke innlemmes. Ikke fordi ungdom er imot voksne, men rett og slett fordi det finnes områder som voksne ikke kan forstå og innlemmes i.

Populære medier bidrar til å sette dagsorden for unge. Hva melder man til ungdommene når man kaller program som store deler av ungdom ser på for det «drittsekk-TV»?!. Disse programmene blir ofte vurdert og diskutert hos ungdommen.

Den meningsskapingen som skjer mellom unge mennesker er grunnleggende sosial – det er det man snakker om, som gjør at man endrer mening osv. For mange ungdom er det viktig å IKKE være en del av den store samtalen, men likevel – og dette er fornuftig av dem, synes jeg – kjenner de til hva som er mainstream og de vet dermed hva de tar avstand fra. I den ungdomskulturelle orienteringen ligger et spenningsforhold mellom det brede og det smale. Noen holder bevisst en veldig sterk avstand til det populærkulturelle. Noen kunnskap er fast, f.eks. lengde på spydkast. Men det populærkulturelle er flytende, og dette er det som styrker det! At man viser at man følger med i den populærkulturelle «timen»! Disse tilsynelatende banale forholdene er viktig, – at man mener noe, og at man siden skifter mening. Endring er et sentralt elemet i denne kulturen. man liker voldomst skatebord, – og så går det over. Man liker veldig fotball, – og så går det over. Meningsskaping handler ofte om å definere de andre! Det å være vant til endring gjør at man som voksen kan bli god til å fornemme «at noe er i gjære», å fornemme ting. Estestiske vurderinger blir til moralske kategorier, f.eks. hvis du liker «feil» musikkgruppe så har du meldt deg ut av det regjerende «hoff». «Jeg vil ikke være som andre» = kollektiv individualisering. Noe som selvfølgelig er en umulighet, at man ikke skal være påvirket av andre. De ungdommene som både mestrer det allemennkulturelle (det faste) OG det ungdomskulturelle (populærkultur, i endring) står veldig sterkt. Dette er dessverre med i stor grad og opprettholder klasseforskjeller, man kan omtrent telle antall «hyllemeter» man finner i stua hjemme. Den «kule» tilnærmingen f.eks. i undervisningen tar for gitt at de unge er uinteressert i den allmenne kulturen og kulturarven. Ved refleksiv tilnærming ser skolen og bibliotekene det som sitt ansvar å forstå ungdomskulturene og den mediebruk som hører til med sikte på å forstå kunnskapsmulighetene som ligger i dette.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: