Fra MTV til MySpace – NetGenerasjonens medievaner

Brandtzægs foredrag

Petter Bae Brandtzæg, SINTEF / UIO.
Hvor digital er egentlig barn og unges oppvekst i Norge? Hva er det som har skjedd med barndommen og ungdommen etter introduksjonen av Internett?
Hvordan bruker de unge mediene er et av hovedspørsmålene som han vil søke å svare på. Mobilnetkt grenser nå mot mishandling. En stadig økende del av døgnet brukes på medier. Multitaskere. TV-tittingen går ned. 30% færre seere på MTV. 75% bruker internett nesten hver dag nå. Barnefamiliene har mest tilgang til internett.
Vi kan snakke om fem ulike brukergrupper. En gruppe brukerknapt internett, gjennomsnittbrukeren har en begrenset bruk. Tilhører alle deler av befolkningen. Nyttebrukeren bruker det kun til «skikelige» ting. Underholdningsbrukeren er stort sett ganske unge. Siste brukeren er avanserte brukere. Fant denne gruppen kun i Norge i en europeisk undersøkelse. Digitale, personlige medier. En interaktiv revolusjon.
Noen har begynt å snakke om Web 3.0. Det kan være teknologier som innebærer mer 3D aktige kunstige verdener.
Det finnes svært mange ulike samfunn. Facebook har nå 720000 norske brukere. Nettby har 400000 brukere. Biip er spesielt rettet mot ungdom. HamarUngdom har 150000 medlemmer.
YouTube er nå det 7. mest populære nettstedet i verden. Mange har trodd at MySpace er død, men det stemmer ikke. Vokser like mye som Facebook.
Konvergens. Alt smelter sammen i et nettsamfunn. Det mest ekstreme er Second Life. 10 mill. kroner brukes daglig på Second Life. Du kan kjøpe virtuelle biler, klær etc. Til og med et Big Brother hus. Norgesuniversitetet har akkurat etablert seg.
En trend er å ga fra å være anonym til å stå fram med eget navn. Chris Anderson har prøvd å beskrive utviklingen ved hjelp av The Long tail. «The small is the new big».
Fra sensur og kontroll til selvregulering. Krever en mye større grad av kritisk sans.
Jakob Nielsen – 90-9-1 regelen.
90 % bidrar ikke
9% bidrar nå og da
1% gjør mesteparten
Brandtzæg fant andre tall i sin undersøkelse av noen nettsamfunn. Opptil 40 og 50% deltok med å legge ut eget innhold, gjaldt da særlig tekst. Vi bidrar mer i mindre samfunn.
Digital kompetanse.
Hvordan skal vi kommunisere mot ungdom? Utdanning.no og viblno blir ansett som dårlige og kjedelige. Ungdom er mer kresne enn voksne. De unge er så utålmodige at de ikke klarer å utføre de oppgavene som de ønsker å få gjort. Ungdom vil være aktive og bidra med innhold. De vil ha mulighet til å stemme. Det handler om å åpne opp det innholdet man har og gi folk mulighet til å bearbeide. En side uten reklame viser at den ikke er attraktiv. Må ha reklamens estetikk. Vil ha det fragerikt, gjerne neon. Biip.no er et godt eksempel på dette.
Det krever mye for å få oppmerksomhet. Stor tekst er et stikkord. VG er her et forbilde. Stor tekst, lite tekst, masse bilder med mange farger.
Man må integrere bibliotektjenester der brukerne er. Internett har tomme steder og steder der det er stappfullt av brukere. Offentlige tjenester, min side har ikke nådd fram til brukerne. Ungdommen finner ikke de offentlige tjenestene, pluss at de framstår som drepende kjedelige.
Hvorfor bruke nettsamfunn? Får flere brukere og samtidig også flere engasjerte brukere. Brukerne utdanner hverandre.

4 kommentar

  1. Mye bra i foredraget – informativt, nyttig, oversiktlig og greit framført. Jeg er klar over at tidsrammen var knapp (selv voksne forventes nå kun å holde konsentrasjonen oppe i knappe timesbolker..), men jeg savnet likevel en etisk problematisering av ovenstående – f.eks. om lay-outen til vilbli.no og utdanning.no. Særlig på vilbli.no er jeg for design-messige endringer fordi lesbarheten etter min mening er for dårlig. Likevel mener jeg vi faller i motsatt grøft om vi «kuler oss opp» og følger reklamens grep – bilmekanikeryrket illustrert m halvnaken dame på panseret og en hot snakkeboble?

    Jeg mener at sider som skal informere om utdanninger ikke skal gi ideer om at studier er noe du lettvindt kan snappe opp mens du fortsetter å ‘digge’ musikken din, jobber med klesstilen din (imagebyggingen), drikker brus og kaffelatte, shopper, fester. Studiene er jo steget inn i det voksne arbeidslivet, og der er ikke alt gøyalt og kult og fett, selv om vi heller ikke skal bli krampaktig seriøse.
    Studenter fra tidligere høgskolen i Agder kom for noen år siden og informerte vgs-elever om studietilbud v skolen. De snakket nesten utelukkende om hvor fott campusen var, hvilke supre fritidstilbud elevene kunne være m på og hvor KULT det var. Elevene spurte mye etterpå – de synes de ble snytt for viktig informasjon om fag og studieorganisering.

    Hva er kjedelig – for hvem, når, hvor..Hvem er kompetent til å vurdere design ? Alle som er opptatt av det? Utdanningsinstitusjonene bruker stadig mer av budsjettene på å «hyle til seg» studenter ved stadig mer fokus på fargerike og «kule» brosjyrer eller nettsteder. Er det disse ‘hylene’ vi ønsker på alle arenaer? Ønsker vi en VGforflatning, eller klarer vi å kombinere noen av grepene uten å miste kvalitet?

    Og ikke minst – hvordan påvirker nettvanene til ungdommene (og andre) vår sosiale kompetanse, vår medmenneskelige innsikt? Ungdommene i panelet kom med noen fine innspill (eks. er du interessert i å snakke om foto, kan du gjøre det på nettet uten å kople inn sjekkingosv) – likevel: det er mange aspekter igjen å diskutere her, og vi voksne må heller ikke være redde for å bare føle oss kjedelige.

    Brukte du ikke egentlig digitale hjelpemidler akkurat som en over-head-prosjektor?…

    Hilsen Hanne Wogn-Henriksen

  2. Jeg tror du dessverre har misforstått inlegget mitt. Mitt hovedpoeng var at mennesket er et sosialt vesen og deltagende vesen, og det er det som gir seg utslag i bruken av internett hos ungdommen. Gjennom historien har vårt sosial behov gitt seg uttrykk i stadig nye kanaler: Fra brev til telefon til mobil og mail – og nå er det nettsamfunn.

    Jeg har nettopp sett nærmere på brukere i fire norske nettsamfunn Nettby, Biip, HamarUngdom og Underskog. Studien viser en enorm interesse for sosialisering og brukerdeltagelse på nett. Så stor at det ikke holder for ungdom å være medlem bare ett sted. Mange besøker to eller flere nettsamfunn daglig.

    Du snakker om forflatning og kulhetshysteri. Jeg tror ikke noe på det du snakker om. Det har aldri vært så mange utdannede og opplyste mennesker som det er nå noen gang. De unge inkludert. Du representerer en svært elitisk tankegang hvis du tror at alt skal være kjedelig for å være nyttig. Det går an å kombinere dette.

    Jeg mener man må lage nettsteder som innbyr til samarbeid, deltagelse og engasjement. Det var mitt poeng. Dette fordi jeg tror man kan utdanne hverandre, opplyse hverandre, hjelpe hverandre. Store grupper mennesker vil samlet sett være smartere enn en liten, opplyst elite: bedre problemløsere, raskere innovatører, og klokere beslutningstaker.

    Nei, jeg brukte power point. Kunne aldri gjort det samme med en over-head…

  3. Ung3null er Jannicke Røgler fra Buskerud fylkesbibliotek.

    Jeg hadde stor glede av Brandtzægs foredrag. Ved å benytte hans forskning og resultater mener jeg at vi har bedre sjanser til å lage bibliotektjenester på nett som ungdom oppfatter som relevante. Nettsamfunn er et viktig stikkord. I Buskerud er vi i startfasen av nettopp et slikt prosjekt for ungdom i Øvre og Nedre Eiker. Samarbeid, deltagelse og engasjement er stikkord for det vi ønsker å få til i dette prosjektet. Ved å ha med oss ungdommen fra deg en av prosjektet, håper vi at dette skal være mulig å få til.
    Jeg leste også med interesse Brandtzægs kronikk i lørdagens Dagbladet. Den ligger ute på denne adressen: http://www.dagbladet.no/kultur/2007/10/13/514923.html

    Noe av det viktigste han skriver om offentlige tjenester på nett er etter min mening dette: «Staten må heller satse på integrere sine tjenester der hvor brukerne er, for eksempel på Facebook. Det handler om å støtte opp om eksisterende bruksmønster, og å utnytte brukernes engasjement og det faktum at brukere av slike nettverk kan utdanne og informere hverandre. Dagens nettbrukere er mer fragmenterte enn noensinne, både smak og preferanser er i økende grad forskjellig. En god og brukervennlig tjeneste er ikke nok. Unge mennesker synes offentlige tjenester er grå og kjedelig, andre finner ikke det de leter etter fordi informasjonsjungelen er blitt ugjennomtrengelig. De trenger dialog og hjelp fra andre til å finne frem. Det ligger derfor et potensial i å la folk selv modifisere og dele offentlige tjenester og informasjon seg i mellom. Nettsamfunn har vist seg å være debattstimulerende og innholdsdelende miljøer. Miljøer som utfordrer tanken om enveiskommunikasjon.»

    Bibliotekene må fronte sine tjenester der brukerne er, samtidig som vi forsøker å bygge opp nettsamfunn rundt tema bibliotekene tradisjonelt er sterke på. Bibliotekene har mye å by på når det gjelder litteraturformidliing, men vi må begynne å vise det fram der folk er. Jeg tror også at vi har mulighet til å skreddersy tjenester som kanskje ikke når så mange, men som likevel er viktige for akkurat den bestemte gruppa. Det er blant annet derfor vi på Buskerud fylkesbibliotek har utviklet et norskt nettsted for å skrive fanfics, http://fanfiction.no

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: