Bibliotek + Ungdom = Sant!

Boksjokk, omgivelser og veiledning får ungdom til å komme til biblioteket ved Drammen videregående skole. Onsdag 13. mars fikk lærere og bibliotekarer fra hele landet informasjon om hvordan de utfører samarbeid og inkludering av ungdommen.
Gina Janzen og Helene Fossli, medier og kommunikasjon ved Åssiden vgs

Fokus på deltakelse
Som en introduksjon på skoleåret får elevene ved Drammen videregående skole et ”boksjokk”. En presentasjon av bibliotekets tjenester på en kreativ måte. Opplesning av tekster, diskusjoner og elvenes egne ideer og tanker om deres syn på litteratur. Gjennom skoleåret får elevene også delta på bokprat, bokpresentasjoner, inspirasjonsøkter og diskusjoner. Randi Helgerud og Siv Marit Ersdal, bibliotekarer ved Drammen vgs, fokuserer på unges deltakelse i bibliotektilbudene. De mener også at kritiske holdninger til mediene og generell nettvett er viktig å lære.

Omgivelser er viktig
Etter oppussingen fikk biblioteket en mer sentral plass på skolen. Siv Marit mener innredning og omgivelser påvirker elevenes interesse. – At bøkene er synligere og lett tilgjengelig, gjør at elevene bruker biblioteket som en snarvei til klasserommene. Det nyoppussede delen av biblioteket er åpent og lyst, med sittegrupper og bord. – Grupperommene og sittegruppene er veldig populære, og ofte overfylt av elever, forteller Randi Helgerud. På denne måten får elevene mulighet til å velge mellom to ulike arbeidsmiljøer.

Ung 3.0: Intervju med Daniella Brummer Pind

Den nye litterære utviklingen

Dagens utvikling innenfor litteratur blir mer og mer digital. Lin Prøitz har forsket på det sosiale samspillet mellom ungdom på nett, og i dag åpnet hun Ung 3.0 med et inspirerende foredrag om unges litterære praksis på nettet og hvordan faktorer som liveness og materialitet reflekterer dette.
Tekst: Tuva K.Olsen, medier og kommunikasjon ved Åssiden vgs

Skummel teknologisk utvikling?
Lin Prøitz er seniorforsker på Norsk Barneboksinstitutt og har de siste årene blant annet jobbet med ungdommens smsutveksling, og hvordan kjønn og seksualitet har kommet til uttrykk på denne måten. På dagens foredrag snakket hun om dagens digitale litteratur og om hvordan mange er redde for den teknologiske utviklingen, det nye begrepet ”Liveness” som omhandler hendelser og hvordan man opplever dem, og til slutt materialitet; endrer formatet fortellingene?

– Mange er redde for den digitale utviklingen, sier Prøitz. Nå til dags blir foreldre mer og mer bekymret for den såkalte skjermingen av barna, som i dette tilfellet betyr at barn fra allerede ung alder bruker mye tid foran en skjerm. Men på en annen side opplever ungdom og barn den digitale kulturen på en helt annen måte enn det eldre gjør. Flere og flere barnebøker blir animert, og mye av litteraturen som ungdom leser foregår på nett. Hun sier at bekymringen er at ved at det blir lagt til funksjoner, spill og morsomme knapper man kan trykke på i bøkene vil historiefortellingene gå over til å bli spill isteden, men dette er også en stor del av den digitale utviklingen. Materialitet er en viktig faktor, og om kvaliteten på litteraturen endres når formatet forandrer seg.

Liveness.
Et annet begrep som ble tatt opp av Prøitz er ”Liveness”, et begrep som omhandler de opplevelsene man opplever live. Prøitz har tidligere jobbet med en doktoravhandling om unges praksis ved bruk av mobil, så med begrepet liveness beskriver hun den følelsen av at man opplever noe nært, selv om kommunikasjonen foregår over mobil. Ved å dra inn konkrete eksempler som følelsen av å stå midt i rosehavet 25. Juli 2011, engasjerte hun deltagerne ved å trekke fram noe som alle føler en tilhørighet til. Hovedpoenget var at man skulle holde på nærværet selv om man ikke er sammen eller opplever noe konkret.

Litteraturens utvikling.
Det 45-minutter lange foredraget lot deltakerne sitte igjen med nye tanker om den digitale utviklingen innenfor litteratur. Prøitz fortalte at teknologi vil alltid endre samfunnet på ulike måter og aktivere nye sanser som vi kanskje ikke visste vi hadde. Det handler om at man må holde tritt med den digitale utviklingen, nettopp for å kunne beholde ungdommens oppmerksomhet. Dessverre er det fortsatt mange som ser med skeptiske øyne på all den nye teknologien, men Prøitz mener at etter hvert vil alle akseptere fremskrittet.

Stemningsfilm – Dag 1

Enquete

 

Enquete i og a

Ida Belsjø og Anna Elena Hardangen
Medier og kommunikasjon v/ Åssiden vgs.

Der teknologi og kunst møtes

Multimediakunst er fortsatt nytt og ukjent i Norge. Kunstneren og studenten Ask Vatne Brean lager kunst kombinert av foto, musikk, video og programmering. Dette forteller han om på konferansen UNG 3.0 på Union Scene i Drammen 13. mars.

Tekst: Emilie Lieblein Røsæg og Marthe Hansen, Åssiden vgs MK


Internett
– Jeg tror grunnen til at jeg ble bedt hit er at jeg bruker veldig mye av tiden min på internett, sier Ask Vatne Brean som start på foredraget sitt. Den unge kunstneren forteller at han bruker nettet aktivt både i hverdagen og i jobbsammenheng. I arbeidet med kunsten benytter han seg av diverse dataprogrammer for bilde- og videomanipulering. Han setter sammen biter fra foto, video og musikk. Dette gjør at at verkene hans får et helt særegent og helhetlig preg. Brean henter også inspirasjon fra internett, der vi kan finne så å si alt mellom himmel og jord.

Studerer i Berlin
For to år siden gikk Ask Vatne Brean ut av videregående der han studerte musikk. Ettersom multimediakunst foreløpig ikke er utbredt i Norge, gikk turen til Berlin. Her studerer han ”fine art”, bygger opp tyskkunnskapene sine, samt setter sammen en portefølje. Videre ønsker den unge kunstneren å dra til Chicago. Der vil han få enda større muligheter til å utvikle seg og arbeide med det han liker.

Menneske og maskin
Brean betegner grunnsteinen i det han gjør som ”en miks mellom menneske og maskin”. Dette kommer tydelig frem i verkene hans. Et eksempel på dette er ”Organisk maskineri”. Prosjektet bygger på kunstnerens idé om å fremstille de ulike organene hos mennesket ved hjelp av gamle maskindeler.  Utklipp fra forskjellige bilder av maskiner ble satt sammen og deretter satt i bevegelse. Dette resulterte i et levende bilde som skaper følelsen av et industrielt menneske.

Menneskelighet i kunst
I fremtiden vil Brean fortsette med det han driver med. Han ønsker spesielt å samarbeide mer med dansere. Selv spiller han piano. Dette har han også brukt i tidligere prosjekter. Kunstneren arbeider mye digitalt. Allikevel understeker han at kunst langt i fra alltid må være teknisk komplisert. Datateknologien kan ikke gjenspeile alle mulighetene i den virkelige verden. For at vi skal finne kunst interessant trenger vi noe menneskelig. Nettopp på grunn av denne menneskeligheten vil ikke teknologien kunne overta et helt verdenssamfunn.

Kulturarbeid med ungdom i spissen

Bjarne Dæhli ønsker å motbevise negative holdninger rettet mot ungdom. I sitt foredrag om ”Ungdom, Makt og Medvirkning” på Union Scene avslører han sin sanne agenda om å gi den yngste generasjonen en direkte mulighet til å påvirke kommunens kulturtilbud.

– Ungdommens stemme skal komme frem, sier Dæhli. Det er hans primære mål. Etter å ha vært tidligere leder i Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), der han arbeidet med å styrke rekrutteringen til frivillig organisasjonsarbeid og øke anerkjennelsen av frivillig innsats, arbeider nå Dæhli som kommunikasjonsrådgiver i samfunnsavdelingen til Burson- Marsteller.
Les videre