Fra klasserom til Media-box

Elever ved Thor Heyerdahl videregående skole

Edward Dreng Karlsen, Jesper Brynhildsen og Wicthoria Schermann fra Thor Heyerdahl videregående skole

Medier og kommunikasjonselevene ved Thor Heyerdahl videregående skole har en virkelighetsnær opplæring  i faget prosjekt til fordypning. Avdelingsleder Ingjerd Beate Larsen og lærer Erik Skjøldt har lagt til rette for at elevene kan benytte en hel dag i uken til oppdrag de har fått enten i lokale bedrifter de er utplassert i eller via Media-box som er et reklamebyrå elevene har etablert. Oppdragene kan variere fra å lage musikkvideoer for den lokale Melodi Grand Prix-finalen, til å produsere håndballkamper for Larvik håndballklubb i Arena Larvik eller  lage nettsider for forfatteren Jørn Lier Horst! Elevene Wicthoria Schermann, Jesper Brynhildsen og Edward Dreng Karlsen er helt enige om at dette opplegget både er morsomt og lærerikt. I tillegg til gjør det dem mer bevisste på sitt eget yrkesvalg.

Artikkel om elever som holdt foredrag for redaktørforeningen om digital mediebruk

Artikkel om dekningen av MGPs delfinale i Larvik

Lærer Erik Skjøldt og avdelingsleder Ingjerd Beate Larsen ved Thor Heyerdahl videregående skole

Ingjerd Beate Larsen og Erik Skjøldt forteller om opplegget ved medier og kommunikasjon ved Thor Heyerdahl videregående skole

Smakebiter fra foredragene på konferansens første dag

Besøk på Drammen vgs og intervju med Siv Marit Ersdal

Intervju med Lin Prøitz

Medieelever ble satt på prøve under Ung 3.0

dt_14marsEleven Sondre R. Paulsen går på medielinja på Åssiden, men skriver også for Drammens tidendes Ung-redaksjon. Dette er hans andre artikkel om Ung 3.0 konferansen. Les hele artikkelen på Dt.no. 

 

 

Teknologisk skolehverdag

Med rektor Sven Olav Brekke og musiker Lage Thune Myrberget i spissen, satte Odda ungdomsskole i gang undervisningsprosjektet ”Bråk i Odda”. Ved å bringe teknologien inn i klasserommet, var det ikke bare lærerne som kunne vise sine kunnskaper, men også elevene.

Tverrfaglig undervisning
Opplegget gikk ut på å få ungdommene engasjert i undervisningen på skolen. Ved å ta utgangspunkt i et tverrfaglig prosjekt fikk elevene testet ut bruken av musikk, tekst og analyse med nåtidens teknologi. I tre ulike fag skulle elevene arbeide mot et hovedmål; Felleskonserten.

Facebook som verktøy
Prosessen for å komme i mål var risikofylt. Lærere måtte trå ut av sine komfortsoner og lære av elevene. Utstyr som ”Facebook”,”Xbox” og ”Youtube” var essensielt for å få elevene interessert. Ved å lage en fellesgruppe på den sosiale nettsiden Facebook, kunne alle delta aktivt i undervisningen. I denne gruppen deltok elevene, lærerne, rektor Sven Olav Brekke, musiker Lage Thune Myrberget og forfatter Harald Rosenløw Eeg. Med stort engasjement publiserte elevene tekster de hadde fått i oppgave og skrive. Nå var det ikke lenger en tekst som skulle bare sees av læreren, men en tekst som alle kunne lese og gi tilbakemeldinger.

Kunnskapssamarbeid
I musikktimene ble ”Guitar Hero” brukt som et undervisningselement. Her fikk elever spille mot hverandre og ikke minst sammen som et band. Selv lærere deltok aktivt i undervisningen, og hadde faktisk mindre kunnskaper enn elvene. Dette førte til et helt annen samarbeid mellom lærere og elever. Klassene ble kjent med hverandre på en helt ny og morsomt måte.

Full sal
Elevene hadde fem uker på seg før det hele skulle fremføres under festforestillingen til Litteratursymposiet i Odda. Kjente sanger fra Clash og Bob Marley ble fremført, men også selvskrevne sanger og melodier.. En full sal på femhundre mennesker jublet for elevene da det hele var slutt.

Priser og suksess
Prosjektet ble en stor suksess. ”Bråk i Odda” har vunnet prisen for ”Årets mest innovatie ikt-pedagogikk” i 2011. I mars 2012 ble en ny pris fisket inn; beste prosjekt i kategorien ”Learining Outside the Classroom”. Dette sendte dem videre til Praha. Med en slik framgang, er nye prosjekter i gang for rektror Sven Olav Brekke.

Biblioteker i Norden tenker nytt


Dynamo og Mindspot, er to kreative tilbud for ungdommen i Norden. Med ulike aktiviteter som tv-spill og skravling prøver de å trekke ungdom til seg etter skoletid.

Gina Janzen og Helene Fossli, medier og kommunikasjon ved Åssiden vgs

Et fritidsbibliotek, ikke et skolebibliotek
Dynamo er en ungdomssatsning ved statsbiblioteket i Gøteborg. Det er en ungdomsavdeling for målgruppen 15-25 år, med 400 besøkende hver dag. En stor møteplass hvor en kan være sosial; spille tv spill, brettspill, diskutere eller bare slå av en hyggelig prat. Det har blitt så populært at de nå får enda større lokaler som vil bli åpnet i 2014. Det arrangeres FIFA turneringer med premier, hvor det gjerne er 7-åringer som vinner over de eldre. – Dette gjør at de unge vil komme tilbake, noe vi så klart liker veldig godt, sier bibliotekar Daniella Brummer Pind.

Samhold og miljø i fokus
– Vi ønsker at biblioteket skal være en møteplass, og et oppholdsrom hvor de unge kan være på fritiden, sier Grethe Österberg, mediepedagog og bibliotekar. Et tett miljø og samhold blant de besøkende og ansatte er viktig, mener hun. Dette forsterker ungdommens deltakelse og interessen for bibliotekets tilbud. – Vi vil være med på det som skjer, ikke bare stå bak disken, sier Daniella Brummer Pind.

Mindspot
I likhet med Dynamo, har hovedbiblioteket i Århus et liknende tilbud. Mindspot er et tilbud som gir unge mulighet til å sette preg på kulturtilbudet i byen. Derfor arrangerer Mindspot mange gratis eventer og workshops som er spesielt egnet for den yngre gruppen. De stiller gjerne med hjelp og økonomisk støtte til arrangementer de unge ønsker å utføre.

Bibliotek + Ungdom = Sant!

Boksjokk, omgivelser og veiledning får ungdom til å komme til biblioteket ved Drammen videregående skole. Onsdag 13. mars fikk lærere og bibliotekarer fra hele landet informasjon om hvordan de utfører samarbeid og inkludering av ungdommen.
Gina Janzen og Helene Fossli, medier og kommunikasjon ved Åssiden vgs

Fokus på deltakelse
Som en introduksjon på skoleåret får elevene ved Drammen videregående skole et ”boksjokk”. En presentasjon av bibliotekets tjenester på en kreativ måte. Opplesning av tekster, diskusjoner og elvenes egne ideer og tanker om deres syn på litteratur. Gjennom skoleåret får elevene også delta på bokprat, bokpresentasjoner, inspirasjonsøkter og diskusjoner. Randi Helgerud og Siv Marit Ersdal, bibliotekarer ved Drammen vgs, fokuserer på unges deltakelse i bibliotektilbudene. De mener også at kritiske holdninger til mediene og generell nettvett er viktig å lære.

Omgivelser er viktig
Etter oppussingen fikk biblioteket en mer sentral plass på skolen. Siv Marit mener innredning og omgivelser påvirker elevenes interesse. – At bøkene er synligere og lett tilgjengelig, gjør at elevene bruker biblioteket som en snarvei til klasserommene. Det nyoppussede delen av biblioteket er åpent og lyst, med sittegrupper og bord. – Grupperommene og sittegruppene er veldig populære, og ofte overfylt av elever, forteller Randi Helgerud. På denne måten får elevene mulighet til å velge mellom to ulike arbeidsmiljøer.

Ung 3.0: Intervju med Daniella Brummer Pind

Den nye litterære utviklingen

Dagens utvikling innenfor litteratur blir mer og mer digital. Lin Prøitz har forsket på det sosiale samspillet mellom ungdom på nett, og i dag åpnet hun Ung 3.0 med et inspirerende foredrag om unges litterære praksis på nettet og hvordan faktorer som liveness og materialitet reflekterer dette.
Tekst: Tuva K.Olsen, medier og kommunikasjon ved Åssiden vgs

Skummel teknologisk utvikling?
Lin Prøitz er seniorforsker på Norsk Barneboksinstitutt og har de siste årene blant annet jobbet med ungdommens smsutveksling, og hvordan kjønn og seksualitet har kommet til uttrykk på denne måten. På dagens foredrag snakket hun om dagens digitale litteratur og om hvordan mange er redde for den teknologiske utviklingen, det nye begrepet ”Liveness” som omhandler hendelser og hvordan man opplever dem, og til slutt materialitet; endrer formatet fortellingene?

– Mange er redde for den digitale utviklingen, sier Prøitz. Nå til dags blir foreldre mer og mer bekymret for den såkalte skjermingen av barna, som i dette tilfellet betyr at barn fra allerede ung alder bruker mye tid foran en skjerm. Men på en annen side opplever ungdom og barn den digitale kulturen på en helt annen måte enn det eldre gjør. Flere og flere barnebøker blir animert, og mye av litteraturen som ungdom leser foregår på nett. Hun sier at bekymringen er at ved at det blir lagt til funksjoner, spill og morsomme knapper man kan trykke på i bøkene vil historiefortellingene gå over til å bli spill isteden, men dette er også en stor del av den digitale utviklingen. Materialitet er en viktig faktor, og om kvaliteten på litteraturen endres når formatet forandrer seg.

Liveness.
Et annet begrep som ble tatt opp av Prøitz er ”Liveness”, et begrep som omhandler de opplevelsene man opplever live. Prøitz har tidligere jobbet med en doktoravhandling om unges praksis ved bruk av mobil, så med begrepet liveness beskriver hun den følelsen av at man opplever noe nært, selv om kommunikasjonen foregår over mobil. Ved å dra inn konkrete eksempler som følelsen av å stå midt i rosehavet 25. Juli 2011, engasjerte hun deltagerne ved å trekke fram noe som alle føler en tilhørighet til. Hovedpoenget var at man skulle holde på nærværet selv om man ikke er sammen eller opplever noe konkret.

Litteraturens utvikling.
Det 45-minutter lange foredraget lot deltakerne sitte igjen med nye tanker om den digitale utviklingen innenfor litteratur. Prøitz fortalte at teknologi vil alltid endre samfunnet på ulike måter og aktivere nye sanser som vi kanskje ikke visste vi hadde. Det handler om at man må holde tritt med den digitale utviklingen, nettopp for å kunne beholde ungdommens oppmerksomhet. Dessverre er det fortsatt mange som ser med skeptiske øyne på all den nye teknologien, men Prøitz mener at etter hvert vil alle akseptere fremskrittet.